En gård med rik historie og personlighet.
By gård er fra før vikingtida, og eide store områder. Klosteret ble bygd på 1100 tallet nede ved elva der det visstnok har hvert pilegrimsvei og ferdsel fra Jemtene når de skulle på martna i Levanger. Klosteret ble nedlagt i 1208 og munkene flyttet da til Tautra. Etter den tid tok grenda navnet Munkeby.
Før 1764 var det to leilendinger (forpaktere) under Munkeby. Det var 2 Munkeby gårder som 17. november i 1764 ble delt. Da ble det betalt 650 riksdaler for hver av dem. Munkeby Søndre er en av dem.
Hornemann eide før den tid Munkrøstad som hadde sagbruk og Munkeby gårdene. Da han solgte beholdt han sagbruket, og forbeholdt seg retten til sagtømmeret til billig betaling og gangbar pris, fram til han solgte sagbruket i 1782. Det ble etablert eksersisplass for dragoner på Riarmoen i 1689 som i dag ligger på eiendommen.
Søndre ble senere delt i tre deler der Munkeby Nedre og Nordre ble delt i fra gården.
Munkeby kloster
Munkeby kloster ligger i dag på eiendommen Munkeby Søndre. I 1966 ble 2,5 dekar av området rundt klosterruinene solgt til Foreningen For Fortidsminnesmerkenes Bevarelse. Kommunen har seinere kjøpt opp grunnen rundt ruinene, opparbeidet en parkeringsplass samt utbedra veien ned til klosterruinene. Dagens eier har forbeholdt seg retten til salg/foretningsvirksomhet knyttet opp mot klosteret, samt jakt, fiske og drift av skog.
Munkeby Søndre ble kjøpt på det åpne marked av Johan Bentsen i 1915. Bentsen var bestefar til dagens eier og driver av gården. Han drev gården fram til 1958, da datteren Anna og hennes mann Harald overtok. Deres sønn Håkon kjøpte gården i 1987 og har siden drevet gården.
Drifta ved gården
Gården har siden starten av blitt drevet allsidig, med hester, kyr, sauer, griser og høner. Kyllingene ble ruget i egen rugemaskin. Under krigen var det mange som bodde/ søkte ly her på gården, og høystålene på låven var gjemmeplass for ting Tyskerne var på utkikk etter.
Den første traktoren ble kjøpt i 1952, men hesten hadde sitt daglige virke fram til 1967.
Gården og arbeidet før i tia
Før i tiden var det mange tauser og drenger som arbeidet på gården, og da særlig i onnene. Trøska stod på låven og der ble kornband tresket, og halmen lagret til mat og strø til dyra. På stabburs lemmen ble kornet lagret i binger, i 1.etg var det lager av slakt i saltkar. Mel, sukker og andre varer til husholdet ble lagret i kitter. Mastua ble brukt til grovkjøkken, til slakting, baking og vasking av klær.
Det gamle tunet på gården var trangt og hadde hus på alle kanter. Fjøset brant i 1858, og det ble bygd opp igjen ca. 1860. Trønderlåna stod i nord, i øst stod stabburet, mastua og stallen som var sammenbygd med fjøset vendt mot sør. Trønderlåna er fra 1750 og er den eldste i grenda. Den ble ved delinga i 1860 delt imellom to brødre. Den vestre delen ble flyttet ned til Munkeby Nordre. I den gjenværende delen av låna ble det senere bygd til en seksjon mot vest. Mastua som stod ved siden av stabburet ble da flyttet, slik at den dannet en vinkel med fjøset i vest. Det for å gi plass til nytt fjøs som ble bygd øst for stabburet i 1927. I 1915 ble kårhuset bygd, dette stod mellom mastua og trønderlåna. Stabburet ble stående inne på tunet til i 1993 da det ble flyttet til dagens plassering. Kårhuset ble revet i 1985 og et nytt hus ble satt opp i tuftene etter dette. Denne boligen huser i dag eier og driver av gården. I 2003 ble den nye driftsbygningen for produksjon av egg, bygd. Denne er plassert nedenfor bygningene mot nord- øst.
Norsk
English
Printerfriendly